- fog
- foɡ
1. noun
(a thick cloud of moisture or water vapour in the air which makes it difficult to see: I had to drive very slowly because of the fog.) tåke2. verb((usually with up) to cover with fog: Her glasses were fogged up with steam.) tåkelegge, dogge, gjøre uklar- foggy- fog-bound
- fog-horndis--------mørke--------skodde--------tåkeIsubst. \/fɒɡ\/1) tåke, tåkeslør, skodde• she remembers the London foghun husker London-tåken2) (i atmosfæren) sky• there was a fog of dust in the atmospheredet var en sky av støv i atmosfæren3) (fotografering) slør4) (overført) rådvillhet, omtåkethetin a fog omtåket rådvillIIsubst. \/fɒɡ\/1) (også konkret) etterslått2) vintergress, gress som står over vinteren3) (skotsk) moseleave a field under fog la gresset få stå vinteren overIIIverb \/fɒɡ\/1) innhylle i tåke, tåkelegge, gjøre tåkete, innhylle i damp2) bli tåkete, bli dekket av damp, dugge3) (fotografering, om negativ eller bilde) gjøre uklar, gjøre sløret, bli sløret4) (overført) forvirre, omtåke5) (jernbane) legge ut tåkesignaler6) spraye (som behandling)fog the issue skape forvirring om problemet, tåkelegge problemetfog the mind forvirre, gjøre forvirretfog up gjøre at det dugger på• the cold air fogged up my glassesden kalde luften fikk det til å dugge på brillene mineIVverb \/fɒɡ\/1) forklaring: la det lange gresset bli stående (over vinteren)2) (om buskap) la beite på vintergress3) (skotsk, gammeldags) bli overgrodd av mose
English-Norwegian dictionary. 2013.